Jeg kommer ikke til å ta den jobben, og jeg kommer ikke til å dra til Paris. Jeg blir her og har det trygt. Jeg blir her fordi jeg fikk et ansikt fullt av tårer i går, først mitt etter at E hadde sagt farvel og jeg forstod at det var aller siste gang. Og etterpå hans, K, om natten, da han sa at det han hadde mest lyst til i verden var at jeg skulle bli.
--
I love you now like I love
unswept paths, unkept groves, like I love
the old hothouse where nothing
will ever grow again, the place an emblem
of pleasure gone by. I couldn't
begin with you all over. What I felt
has acquired the dream-like quality
of those light-thin curtains,
their yearning in the breeze.
- Helen Farish
onsdag 18. februar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

1 kommentar:
eg e heilt fantastisk gla i deg, og sitte her me tårer i øynene sjøl. du fortjene kun det aller beste, og det høres ut som du endelig får litt av det :) <3
Legg inn en kommentar