I det siste har jeg hatt rare drømmer om min far. Sist handlet det om at vi ranet en bank med kvantemekaniske våpen, mens vi red på strutser. Rart? Ja.
På lørdag var jeg bartender i den underste kjelleren, der gamle griser kommer og skal ha grønne, sure drinker. Fikk høre, "Du er den mest fantastiske skapning som har stått bak en bardisk", av en mann med John Lennon-briller. Og "Kommer du her ofte?", og "Når er du ferdig på jobb wink wink?". Tror det var bare halvironisk.
Jeg har ikke internett hjemme lenger, dataen min er kaputt. Så jeg ser på dårlig tv istedet, og når jeg sjekker mail på skolen om morgenen er det ca 20 nye som trenger svar eller annen action. De siste par dagene har jeg hatt mini-breakdowns overalt på skolen, fordi jeg har så mye å gjøre, fordi jeg har så få å snakke med. Må sette meg og puste før beina knekker sammen.
Men to-do lista har gått fra 11 ting til 3, og i går fikk jeg vafler og besøk, så verden ser lysere ut.
Jeg så på innsvergelsen i går og ble, som jeg skjeldent blir, stolt over USA.
onsdag 21. januar 2009
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)

1 kommentar:
sjøl om eg ikkje er rett rundt svingen er eg her like fullt! lykke te, søta. tenke på deg. såå snart krakow og DOSEVIS med kjærleik! xx
Legg inn en kommentar